De fleste som smaker aktivt på øl og poenggir de i forhold til typeriktighet har kanskje lagt merke til en statistisk særhet de siste årene. Antallet øl tilgjengelig på markedet har økt noe voldsomt, men det er fortsatt nesten like langt mellom de virkelige gode.
Dette kan jo skyldes at smaksløkene utvikler seg eller at man har blitt for blasert. En kjent vinanmelder i Norge måtte f.eks nylig utvide poengskalaen sin med 20 poeng, da altfor mange hverdagsviner kom for langt opp mot den magiske 100-poengsgrensen.
Men, for å kaste en brannfakkel – dette er nok ikke bare modenhet hos de som smaker på øl, det å lage øl har blitt for enkelt. Å kjøpe seg en større Speidel og lage øl som er ålreit nok er noe alle som har noen tusenlapper i banken og kan følge en kokebokoppskrift kan gjøre.
Ålreit øl er vel og bra, men øl som utfordrer smaksløker og konvensjoner, tøyer grenser og gir deg noe mer krever mer. Fantasi, nitidig arbeid, nøyaktighet, prøving og feiling. Det er en grunnene til at noen bryggerier gjør det meget bra, mens andre ikke helt får det til å svinge.
Nå har vi kommet et godt stykke uti ølboomen, og har begynt å få veldig mange små bryggerier. Støtt opp om de, men pass på å gi de tilbakemeldinger på hva som kan forbedres slik at de også kan bli enda flinkere!
(publisert i Ølgjerd)