For noen uker siden var jeg med i Aftenpostens testpanel i forhold til butikkjuleøl – så godt som alt juleøl i Norge kjøpes i butikk, derfor kjørte journalisten en test som er mer tilpasset “menigmann”. Trond Bruce Hansen tok turer innom alt fra Rimi, Rema, Kiwi, Meny til Centra og slikt, og fikk tak i 12 juleøl som er tilgjengelige for menigmann med litt innsats.
Testen ble gjennomført med 2 flighter med 6 øl i hver, med ølet riktig temperert i smakeglass. Smakeskjemaet var forenklet med gode og negative sider med ølet, en konklusjon og terningkast. Bent Engen og jeg var panelets ølfolk, mens Frithjof Nicolaysen og Liora Levi er meget gode vinsmakere. Det var artig å diskutere med de – meningen om hva som var godt juleøl var vi stort sett enige om, og Herr Nicolaysen er rett og slett grisetøff når det gjelder å gjenkjenne smaker. Liora nevnte et youghurthint i et av ølene, og det kom kontant “noe-meget-langt-kjemisk-benzen fra gjæringen” fra ham.
Det er veldig interessant å se på variasjonene i testene – Borg var her bedre enn det jeg har smakt ellers, Aass og Rogalands Juleøl fikk dårlig karakter her. Flightene ble smakt i stillhet der man noterte og ga de poengscore, så ble det sammenlignet. Resten av dommerne spyttet, jeg svelget en liten munnfull for å kjenne bitterstoffene på smaksløkene på siden i svelget. Dommerne var samstemte i forhold til poengscore, og det skilte ikke mer en 2 poeng om et øl.
Tidligere har det vært voldsomme variasjoner i årets juleøltester, som den til Dinside. Bent og Dag Engen og jeg dømte butikklassen den dagen det var store variasjoner. Ølet til CB fikk både topp og bunnkarakter, og mesteparten av ølet fra Hansa var ødelagt. Polklassen var enda verre. Her ble testen gjennomført med Norbryggs dommerskjema, riktig temperaturkontroll og skjenking, smakeglass, etc. Samme prosess med stille smaking, karaktersetting og så diskusjon ble kjørt, og teamene var enige.
Når såpass kompetente smaketeam er enige, og testene er så forskjellige i resultat, tyder det på at det er noe grundig feil et sted. Jeg tror ikke det er smaketeamene siden smakeprosessen er som den er, og jeg tror heller ikke at de store bryggeriene har så varierende produkter (Hansa lo først av oss da de fikk probemstillingen presentert, men har kjørt nøye tester i etterkant). Dinside intervjuet meg om problemet, og det er ille at det faktisk slår til her igjen hos Aftenposten.
Det hele peker i min bok mer og mer mot logistikkleddet, at noe skjer mellom bryggeriet og at produktet kommer ut i butikken. Det er sinnsykt synd at det forårsaker så store variasjoner, nå kan jo ikke folk stole på at ølet smaker som det skal smake lenger. Det er kanskje på tide at bryggeriene tar en liten oppvask med lastebilfolket?