Under en filosofisk pause i en kjellerbar for noen uker siden slo det meg – dette er jo rene pølsefesten! Av de vel 70 gjestene på stedet, var mesteparten menn med snittalder rundt nedre halvdel av 30-tallet. Rundt middagsrushet hadde det vært noen kvinner innom, men etter at de hadde spist med familien eller typen, så dro de igjen. Nå var det bare oss gutta igjen. Vi hadde det jo allikevel hyggelig, og kunne fokusere på godt ølutvalg og lettere rølp.
Videre forskning samme kveld bekreftet mistanken min. På andre utesteder som fokuserer på ølutvalg og få andre severdigheter, har fordelingen mellom antallet kvinner og menn en sterk slagside mot den mer maskuline delen av befolkningen. Steder som har fokusert sterkt på matservering eller har klart å bli nabolagspuben, studentpuben eller har andre severdigheter er ikke så hardt rammet, men de har igjen ofte ikke lik sterk ølprofil. Hvorfor er det slik? Sett fra et innehaverens økonomisk synspunkt selger jo disse stedene bare til halvparten av befolkningen, og fra gjestenes synspunkt er kanskje pølsefest moro, men det blir lite fruktbart og noe ensporet i lengden.
I høst var jeg på øldommerkurs i regi av Norbrygg. Trenden var vel enda sterkere der – de få jentene som var med, viste seg å hjelpe til med serveringen, og var ikke der som deltagere. Ølforum på Internet er vel selve definisjonen på pølsefest. Jeg har også stått på en del stands på ølfestivaler, og så lenge festivalen i tillegg heter noe med “mat”, hender det faktisk at rene kvinnegjenger kommer innom. Det skjer omtrent ikke på de rene ølfestivalene. Ser man på hvem som brygger øl, finner man omtrent bare menn. Ølkonene er borte.
Dette er altså noe som gjennomsyrer ølkulturen. Den er for, med og av gutta. Vi har heldigvis noen meget hederlige unntak i bransjen i Norge, som gir ut ølbøker, som deltar dommere og som generelt er veldig synlige. Men, inntrykket mitt er at de har dette som levebrød, ikke som ren hobby. Hobbyinteressen ser ut til å være forbeholdt gutta.
Vil vi ikke ha med oss kvinner i “the mancave”, som ølinteresse har blitt? Appellerer ikke ølsteder til kvinner? Liker de ikke øl? Har gutta skremt de bort? Er løsningen kanskje å fokusere på flere ting enn øl, men vil man da klare å beholde like godt ølutvalg som noen steder har klart å få til i dag? Er det å produsere, servere og konsumere øl noe som bare appellerer til gutta? Er simpelthen pølsefesten bare noe vi må akseptere for å kunne ha et ekstremt ølutvalg? Vil vi ha det slik? Hva kan vi gjøre med det?
(publisert i Ølgjerd 2012-02)