Tirsdag formiddag, sliten på soldekket
Bleke, men fattede nikker vi til hverandre i det vi passerer hverandre i korridoren på dekk 9. Jeg aner ikke hva han heter bortsett fra at han er italiensk og har en flette i skjegget, men vi smiler lurt. Rundt om ligger det en mengde lettere rødmussede og halvsover etter gårsdagens fylleslag. Olabuksa mi lukter som et middels bryggeri, og joggeskoene mine er lagt i vasken på lugaren. Jeg er fortsatt hes etter å ha gaulet fylleviser på italiensk, men en espresso og en croissant hjelper veldig. Solbaderne slanger seg rundt poolen, båten har fått påfyll av nye solhungrige gjester.
Da serveringen åpnet i går begynte det relativt rolig, men etter hvert begynte snøballen og rulle med høy stemning og mye kreativt øl fra Extraumus, Lervig, Ewil Twin, Gaenstaller, Närke, Freigeist Bierkultur, Grassrot, Pausa Cafe, Bi-Du, Ducati, Tocealmatto og Moederlambic, pluss et par til. I notatboken min står minst ett oppført som “ukjent bryggeri, brodern rører, GOD, IKKE IPA”, før boken til slutt ble lagt vekk.
Vi diskuterte surøl med resten av de norske gutta, som egentlig ikke likte det, og konkluderte med at det er en tilvendt smak. Det blir akkurat som med whisky, grappa, rakfisk, lutefisk eller surströmning, noen liker det ikke, mens andre lærer seg å elske det vel og lenge, til livet skiller en ad.
Nå begynner det å brenne litt i rompa fra det solvarme dekket. Det er fortsatt ølsmaking, og folk køer villig opp foran fatene for å reparere. Jeg trekker ned til 10. dekk for å høre på flere masterclasses og ta noen bilder. Der ligger både bartendere blant ølfatene og cruisegjester i sofaene og halvsover, mens det faktisk foregår ganske interessante foredrag på en lettere kombinasjon av italiensk og gebrokken engelsk. De som bare kan engelsk får forhåpentligvis med seg hovedtrekkene. Etter hvert avsluttes det hele, og folk trekker tilbake til soldekket, pakker sammen bagasjen i lugaren og gjør seg klar for å mønstre av.