Aug 202012
 

Gåsa er ett av de nye ølstedene i Tigerstaden som ser ut til å ha fått det til. I en nyoppusset fløy av Mangelsgården er nå krinoliner og sjaketter byttet ut med en god, gammeldags Biergarten, med nok av uteplasser og en ikke altfor lang, men meget spennende ølmeny. Etter å ha åpnet relativt stille og rolig i mai er det nå lang kø for å plass ved utebordene på en god solskinnsdag. Beliggendet er litt avsides i sentrum (noe som også turister jeg snakket med nevnte), men området rundt Hausmannsgate begynner heldigvis å våkne litt.

Foreløpig har de ikke matservering, men det er på trappene – enn så lenge kan man ta med seg medbrakt, en litt omvendt vri på utenlandsk BYOB der man tar med eget drikke på en restaurant, ikke maten. I området rundt er det heldigvis en zilliard små restauranter som har takeaway, så er man sulten, så finnes det løsninger.

Samarbeidet med Baladin har holdt på en stund, noe øllisten bærer preg av. Det er faktisk mulig å kjøpe seg glass av de større og spesielle ølene de har, slik som Luna og Xyauyù. Lørdag var det sjefsbryggeren Paolo Fontana som kom på besøk, på godt italiensk vis hadde han booket flybillett før datoen var spikret, men alt gikk i orden. Tidligere i år har Teo Musso, grunnleggeren av bryggeriet, hatt Norgesturne, men Paolo forklarte og fortalte om ølene vi hadde minst like godt vis.

Normalt vil en restaurant først lage matmenyen og se hva slags drikke som passer til, men denne gangen var det gjort omvendt. Kjøkkensjefene Lars og Even fra St. Lars og The Crossroad Club hadde fått smake ølene, og satte sammen en nordiskinspirert meny som passet til. Menyen i dag ble da øl i kombinasjon med nordisk kjøkken, altså råvarer som man finner i nordisk natur, ikke kjøttkaker i brunsaus. Det å matche mat til såpass spesielle øl som Baladin kan komme trekkende med kan nok allikevel være en utfordring; en utfordring de gjøv på med hodet høyt hevet.

Men, la oss gyve løs på menyen!

Lettgravet villkveite fra Bodø med skogsyre og hyllekapers plukket i slottsparken bak vaktbua åpnet måltidet. Godt at gardisten ikke stoppet Lars, for dette var godt, godt matchet med det litt funky preget av koriander og fenolen i en Isaac. Hylleblomstkapers må jeg forsøke å lage selv, det er visstnok bare å plukke ikke helt utsprungne hylleblomster og legge i saltlake. Engsyre (eller gaukesyre som vi kaller det) har jeg ikke spist på mange år, det blir nok ikke lenge til neste gang.

Svinetunge fylt med gåselever, med søt saus og friske stikkelsbær ga mange artige kontraster med syre, sødme og salt, det litt sprø kjøttet i tungen og den fete gåseleveren passet bra sammen. Birra NazionAle, et helt italiensk øl, ble servert til. Dette passet bra, men noe av hovedutfordringen med øl til mat kommer såvidt fram, humlen og den fete gåseleveren gir en litt melen ettersmak.

Kalveculotte med kantarell, knutekål og beter, dynket i langtidslaget buljong, servert med Nora til. Culotte er den bakerste delen av ytrefileen helt mot mørbradet, denne gangen fra en limousine. Det blir en artig kombinasjon med myrra fra Etiopia, ingefær og sydlandske krydder i Nora kombinert med rotnorske rotgrønnsaker. Kjøttet er veldig mildt og perfekt stekt, Nora ble forsøkt både fra Jeroboam og vanlige flasker, utgaven i jeroboamen var litt rundere.

 

Endelig tid for litt Terre med ost, det ble en 3 år gammel fjellost fra Hemsegård i Hemsedal, servert på lokal takstein. En av pipene over Gåsa måtte byttes ut, og taksteinen som ble ødelagt under arbeidet fungerer fint som asjetter. Kokken mobbes lett med “har dere ikke tallerkener”, det kommer mange dårlige ordspill med “tak skal du ha, tusen tak” og lignende.  Godt lagret og lett salt ost mot den sherrylignende Terre er en meget god kombinasjon.

 

Gildet ble avsluttet med tjukkmelkpudding med vårens første multer fra Larviksområdet. Tjukkmelkspudding lages ved at noe av den første melka ei ku melker legges sammen med tettegress over natten. Det blir nesten som panna cotta, bare friskere. Får du tak i tjukkmelk, så prøv! For de som ikke har hagen full av tettegress hender det riktignok at Rørosmeieriet har noe på lager. Super ble servert til, etter min smak er den litt for tørr og  humlet i forhold til de litt bitre multene, men multer er vanskelig. Godt var det uansett.

Alt i alt var dette vellykket geriljakokking, logistikkutfordringer, trang kjøkkenplass og innleide tallerkener og utstyr til tross, det ble et godt måltid med mange gode og spennende retter godt matchet mot godt øl. Det blir nok vanskelig å toppe denne kvelden selv med medbrakt mat på Gåsa, jeg håper matserveren deres kommer snart i gang!

 

 Posted by on 2012-08-20 at 22:30
Aug 062012
 

Ølfloraen er stor og heldigvis relativt kompleks, og for å få oversikt over hva som finnes har mange laget kategorier av øl for å kunne dele det opp i typer. Men, dette blir for tungvint å bruke til daglig med mindre man har en øldommer i magen, hvor ofte trenger man egentlig å bestemme seg for om det for eksempel er en APA eller IPA man skal handle inn? Til daglig er det nok mye enklere å kategorisere ølet i forhold til bruksområde!

For å begynne – vi har stort sett 2 hovedtyper, drikkeøl og matøl.

Drikkeølene kjennetegnes av at de stort sett er til å, ja, nettopp, drikkes, for ølets egen smak og skyld.

Matølene har mange undertyper, men felles for de er at de har lite humle. Humlebitterheten kræsjer brutalt med alt annet enn malt. Jeg kunne kalt det kjøttøl, fiskeøl og slikt, men det blir litt for jalla.

  • Matøl til kjøtt, rike på malt og fylde, ølets svar på rødvin. Husk at lett rødvin også fungerer fint til fisk, så ikke se på fargen!
  • Matøl til fisk og fet mat, friske og ikke altfor kraftige, gjerne med hvete, kanskje med litt syre. Disse er som regel lyse, men noen lette portere kan fint snike seg med til skalldyrene.
  • Matøl til sterk mat er tradisjonelt basert på en lett variant av partyølet, men hvis du virkelig skal ha deg en taco som får deg til å svette i hodebunnen, hikke ukontrollert og grue deg til morgenen etter, må du faktisk se etter de søtere sakene med mer maltpreg, slik som maibock med lite humle.
  • Matøl til dessert er preget av mye smak, mye sødme og stor kompleksitet og kan oftest betraktes som en dessert i seg selv.
…og til slutt har vi jo den lille bastarden surølet, som fungerer som en ypperlig forfriskelse stort sett når som helst, også på slutten av en lang ølkveld!

 

 Posted by on 2012-08-06 at 21:06
Jun 212012
 

De fleste som smaker aktivt på øl og poenggir de i forhold til typeriktighet har kanskje lagt merke til en statistisk særhet de siste årene. Antallet øl tilgjengelig på markedet har økt noe voldsomt, men det er fortsatt nesten like langt mellom de virkelige gode.

Dette kan jo skyldes at smaksløkene utvikler seg eller at man har blitt for blasert. En kjent vinanmelder i Norge måtte f.eks nylig utvide poengskalaen sin med 20 poeng, da altfor mange hverdagsviner kom for langt opp mot den magiske 100-poengsgrensen.

Men, for å kaste en brannfakkel – dette er nok ikke bare modenhet hos de som smaker på øl, det å lage øl har blitt for enkelt. Å kjøpe seg en større Speidel og lage øl som er ålreit nok er noe alle som har noen tusenlapper i banken og kan følge en kokebokoppskrift kan gjøre.

Ålreit øl er vel og bra, men øl som utfordrer smaksløker og konvensjoner, tøyer grenser og gir deg noe mer krever mer. Fantasi, nitidig arbeid, nøyaktighet, prøving og feiling. Det er en grunnene til at noen bryggerier gjør det meget bra, mens andre ikke helt får det til å svinge.

Nå har vi kommet et godt stykke uti ølboomen, og har begynt å få veldig mange små bryggerier. Støtt opp om de, men pass på å gi de tilbakemeldinger på hva som kan forbedres slik at de også kan bli enda flinkere!

(publisert i Ølgjerd)

 Posted by on 2012-06-21 at 23:32
May 072012
 

Å smake på masseprodusert øl er som en rusletur i Frognerparken en solskinnsdag. Det er en del fine opplevelser og mye spennende å se på, men det tar ikke alltid helt av. Å smake på hjemmebrygg er mer som basehopping, selv om det verste som kan skje heldigvis bare er at man er litt sliten dagen etterpå, eller får seg en på tygga.

Naturopplevelsen, adrenalinrushet; hjemmebrygget øl gir en muligheten til å smake mye mer forskjellig, det gir mer utfordringer. Man er så heldig å få smake sinnsvakt mye godt, men siden det å brygge øl er en lang prosess med mange rare feilkilder, er det nettopp utfordringene som også gjør det ekstra interessant. Hvor mange masseproduserte øl har du smakt i det siste som har hatt en litt uortodoks mesketemperatur, vært lettere oksidert, har det kanskje syrlige preget av en infeksjon, har en lett sky av humlebiter eller så mye DMS at det er på grensen til å lukte råtten kål?

Misforstå meg rett – hjemmebrygget øl er som regel fantastisk godt, ved de siste NM-ene i hjemmebrygging har det for eksempel vært veldig mye godt som har blitt sendt inn av håpefulle bryggere. Alt fra tradisjonelle lagere, APAer og stouts, til berliner weisse og Stjørdalsøl, mye var veldig, veldig bra. Grunnen til at mange melder seg på er jo for å konkurrere, men mange gjør det også for å få tilbakemeldinger på det de lager – er det godt, hva smaker og lukter det faktisk, hva kan endres på i prosess og oppskrift?

Basehopping går også ut på å ha kontroll, nitidig pakking av skjerm og timing – hvordan skal man kunne gi en ordentlig, objektiv tilbakemelding på brygget, uten å såre noen som virkelig vil gjøre sitt beste, men kanskje ikke har fått det til? Klarer man å være konstruktiv og hyggelig? Alt er heldigvis bare en treningssak. Med basehopping får man ikke flere sjanser, det får man heldigvis med å smake på hjemmebrygg!

 Posted by on 2012-05-07 at 21:08
May 062012
 

Dæven døtte og saft suse så fenomenalt bra ølfestivalen til Haandbryggeriet  mai 2012 var. Det er den beste ølfestivalen jeg har vært på noensinne. En fenomenal ølliste med mange av bryggerne representert og en logistikk som fungerte. Minstekravene for en ølfestival er ifølge undertegnede:

  • Ølutvalg som faktisk er det man reklamerer for
  • Priser som er ok i forhold til norske forhold, f.eks 25 kroner for en smaksprøve
  • Bord og sitteplasser nok
  • Toaletter som fungerer
  • Ok matutvalg, både i forhold til pris og smak
Dette synes som veldig enkel liste, men i praksis er det faktisk litt tricky å få til – mange store og små brikker skal falle på plass for å få det til å klaffe, ikke minst økonomisk. Maten var ok, men jeg mistenker at han hyggelige svensken i kokkeavdelingen ble litt lei av å selge pølser (og god, men litt overpriset ost) i lengden. Jeg og noen til savnet “ølsnacks” som saltstenger, nøtter, pretzels, etc, men dette synes å være noget sjeldent Norge.   Jeg kunne klaget på at det snødde på morgenen og at det var litt friskt utendørs, men dog – dette er filleting. Festivalen var preget av mange ølinteresserte og hyggelige mennesker, iblandet veldig, veldig mye godt øl.
Haandbryggeriet klarte dette med glans, og jeg håper virkelig at festivalen går rundt økonomisk for de og at at de arrangerer en slik festival til neste år.
Tusen takk for en fantastisk ølopplevelse!

Ølsmakekommentarer kommer fortløpende!

 Posted by on 2012-05-06 at 00:14
May 042012
 

Fruktig humlearoma, søt sitrus, brent malt. Godt balansert tørr malt mot frisk, kraftig humle. Men – svart? Med bind for øyenene ville jeg sagt at dette var en indiskamerikansk pale ale, men det ser jo ut som en porter.

Se, jeg har allerede begynt å putte ølet i en bås. Mye av menneskenaturen går jo ut på å forstå og verdsette ved å klassifisere og kategorisere, og jeg kan jo ikke mene noe om dette er et godt øl før jeg har puttet det i en kategorisering Dewey verdig og stemplet det i 3 eksemplarer.

Hva gjør man da når noen amerikanske mikrobryggere ville ha en humlebombe med brent malt, og laget sin egen stil med bøttevis av amerikansk humle (gjerne Cascade), godt med brent malt og en fruktig og tørr maltsmak? Typen har ikke noe med India å gjøre og er definitivt ikke «Pale», men er mer en videreføring av kraftig humlede amerikanske portere, slik som Averys New World Porter fra  eller 3 Floyds Alhpa Klaus Christmas Porter. De lærde strides og de stride lærdes, skal vi kalle det Black IPA, Cascadian Black Ale, Bitter Dark Ale, eller hva gjør vi?

BJCP bruker å være malen i forhold ølkategorisering, selv om både Norbrygg og andre organisasjoner operer med mindre (og snart større) utgaver. Dagens øldefinisjoner hos Norbrygg har vel 5 klasser og 55 undertyper, men det kommer en definisjon med antageligvis 13 klasser og  65 undertyper. Dette må de gjøre, nettopp for å kunne følge med på hva slags øl bryggerne faktisk brygger og hva folk drikker. Å ha en sentral definisjon som BJCPs hjelper hvis vi man skal være internasjonal, men den blir fort akterutseilt.

Hva da med alle de typene som ikke finnes i beskrivelsene, slik som de ulike maltølene i Norge eller gose fra Leipzig? Eller hvis en brygger bare bestemmer seg for å lage noe som er godt, uten å tenke på at det må kunne stappes i en bås? Av og til kan det kanskje være godt å senke skuldrene og tenke, “dette ølet var bare jæskla bra, masse brent malt og mye humle!”?

(publisert i Ølgjerd 2012-02)

 Posted by on 2012-05-04 at 19:14
Apr 092012
 

Fra tid til annen legger jeg ut smaksnotater på øl.

Forutsetninger

Noen forutsetninger må være oppfyllt før smakingen kan begynne:

  • Objektivitet er ekstremt viktig, selv om man har en personlig preferanse for en gitt type skal ikke dette gi utslag.
  • Kunnskap om typeriktighet, slik som definisjonene utfra Norbryggs og BJCPs klassifiseringer.
  • Serveringstemperaturen må være korrekt i forhold til øltype.
  • Glasset bør være tulipanformet (ISO-smakeglass på 30CL eller for eksempel en større snifter) for å samle aromaen.
  • Det må ikke være andre sterke lukter tilstede og jeg må ikke være forkjølet.
  • Øl med bunnfall må ha stått i ro lenge nok til at det har fått samlet seg.

Smaketeknikk

Å sette navn på aroma og smak er en ren treningsak, men litt rutine kreves også i tillegg:

  • Vurder flasken ut fra utseende, korking, fyllingsgrad, design. Gir dog ingen poeng.
  • Åpne flasken, er det riktig karbonering i forhold til type?
  • Skjenk midt i glasset, la skummet få roe seg. Sniff straks du har begynt å skjenke, da en del svovelforbindelser forsvinner raskt.
  • Vurder aromaen, først et stykke ovenfor glasset for å finne flykte aromaer (svovelforbindelser, fruktestere, etc), jobb så nærmere ned i glasset for å finne malt, humlearomaer, alkohol og fusel.
  • Smak ved å skylle ølet rundt i munnen, men ikke for lenge. For lenge vanner det ut med for mye spytt, slik at en del øl blir smakende vandig, saltet, metallisk, etc. Pass på å skylle det godt nok langt bak i munnen slik smaksløkene som er ekstra sensitive for bitterhet kan fange opp smaken  (NB, smaksløker er ellers stort sett jevnt fordelt). Trekk også inn ekstra aroma mens man smaker.
  • Svelg, eller spytt ut. Spytteteknikk krever trening.

Vurdering

Ølene får så en poengsum på maks 30 poeng, fordelt på følgende kategorier:

  • Aroma: 6. Nøyaktig hva som oppfattes av aroma, og om det er typeriktig.
  • Farge: 2. Farge, klarhet, skumtype-, -mengde og -fasthet.
  • Smak: 10. Hva som oppfattes av smak, fylde, ettersmak, om det er typeriktig.
  • Type: 7. Ekstra kommentarer om typeriktighet, fylde.
  • Overall: 5. Bonuspoeng. Litt om drikkbarhet, om spesielle ingredienser og annet.

Andre opererer med skalaer på 50 eller 100 poeng, jeg begynte på 30 og har til nå ikke konvertert min skala. Som alle andre lærer jeg også så lenge jeg lever, slik at kvaliteten på de første notatene nok ikke er lik de siste.

(Denne posten havner som permanent artikkel)

 Posted by on 2012-04-09 at 11:16
Apr 062012
 

Under en filosofisk pause i en kjellerbar for noen uker siden slo det meg – dette er jo rene pølsefesten! Av de vel 70 gjestene på stedet, var mesteparten menn med snittalder rundt nedre halvdel av 30-tallet. Rundt middagsrushet hadde det vært noen kvinner innom, men etter at de hadde spist med familien eller typen, så dro de igjen. Nå var det bare oss gutta igjen. Vi hadde det jo allikevel hyggelig, og kunne fokusere på godt ølutvalg og lettere rølp.

Videre forskning samme kveld bekreftet mistanken min. På andre utesteder som fokuserer på ølutvalg og få andre severdigheter, har fordelingen mellom antallet kvinner og menn en sterk slagside mot den mer maskuline delen av befolkningen. Steder som har fokusert sterkt på matservering eller har klart å bli nabolagspuben, studentpuben eller har andre severdigheter er ikke så hardt rammet, men de har igjen ofte ikke lik sterk ølprofil. Hvorfor er det slik? Sett fra et innehaverens økonomisk synspunkt selger jo disse stedene bare til halvparten av befolkningen, og fra gjestenes synspunkt er kanskje pølsefest moro, men det blir lite fruktbart og noe ensporet i lengden.

I høst var jeg på øldommerkurs i regi av Norbrygg. Trenden var vel enda sterkere der – de få jentene som var med, viste seg å hjelpe til med serveringen, og var ikke der som deltagere. Ølforum på Internet er vel selve definisjonen på pølsefest. Jeg har også stått på en del stands på ølfestivaler, og så lenge festivalen i tillegg heter noe med “mat”, hender det faktisk at rene kvinnegjenger kommer innom. Det skjer omtrent ikke på de rene ølfestivalene. Ser man på hvem som brygger øl, finner man omtrent bare menn. Ølkonene er borte.

Dette er altså noe som gjennomsyrer ølkulturen. Den er for, med og av gutta. Vi har heldigvis noen meget hederlige unntak i bransjen i Norge, som gir ut ølbøker, som deltar dommere og som generelt er veldig synlige. Men, inntrykket mitt er at de har dette som levebrød, ikke som ren hobby. Hobbyinteressen ser ut til å være forbeholdt gutta.

Vil vi ikke ha med oss kvinner i “the mancave”, som ølinteresse har blitt? Appellerer ikke ølsteder til kvinner? Liker de ikke øl? Har gutta skremt de bort? Er løsningen kanskje å fokusere på flere ting enn øl, men vil man da klare å beholde like godt ølutvalg som noen steder har klart å få til i dag? Er det å produsere, servere og konsumere øl noe som bare appellerer til gutta? Er simpelthen pølsefesten bare noe vi må akseptere for å kunne ha et ekstremt ølutvalg? Vil vi ha det slik? Hva kan vi gjøre med det?

(publisert i Ølgjerd 2012-02)

 Posted by on 2012-04-06 at 20:39