Aperitif har en meget bra artikkel på dette på http://www.aperitif.no/Nyttige-verktoey/Aperitif-mener/Ny-leder-i-Journalistlaget-vurderer-aa-innskrenke-ytringsfriheten. Det er jo kanskje et poeng å frykte at noen journalister nok blir lettere forført i omtaler av alkohol pga pressesmakinger og lignende (som med absolutt alle andre produkter), men dette blir helt bak mål.
Listen over årets juleøl på Vinmonopolet er meget godt gjemt. Man kan enten velge å søke på “juleøl” og velge “annet innhold” (ikke “vareutvalg”!), eller gå direkte med denne linken.
Legg merke til at man kan ikke bestille de på nettet, man må enten ringe kundesenteret eller bestille i en butikk.
For noen uker siden var jeg med i Aftenpostens testpanel i forhold til butikkjuleøl – så godt som alt juleøl i Norge kjøpes i butikk, derfor kjørte journalisten en test som er mer tilpasset “menigmann”. Trond Bruce Hansen tok turer innom alt fra Rimi, Rema, Kiwi, Meny til Centra og slikt, og fikk tak i 12 juleøl som er tilgjengelige for menigmann med litt innsats.
Testen ble gjennomført med 2 flighter med 6 øl i hver, med ølet riktig temperert i smakeglass. Smakeskjemaet var forenklet med gode og negative sider med ølet, en konklusjon og terningkast. Bent Engen og jeg var panelets ølfolk, mens Frithjof Nicolaysen og Liora Levi er meget gode vinsmakere. Det var artig å diskutere med de – meningen om hva som var godt juleøl var vi stort sett enige om, og Herr Nicolaysen er rett og slett grisetøff når det gjelder å gjenkjenne smaker. Liora nevnte et youghurthint i et av ølene, og det kom kontant “noe-meget-langt-kjemisk-benzen fra gjæringen” fra ham.
Det er veldig interessant å se på variasjonene i testene – Borg var her bedre enn det jeg har smakt ellers, Aass og Rogalands Juleøl fikk dårlig karakter her. Flightene ble smakt i stillhet der man noterte og ga de poengscore, så ble det sammenlignet. Resten av dommerne spyttet, jeg svelget en liten munnfull for å kjenne bitterstoffene på smaksløkene på siden i svelget. Dommerne var samstemte i forhold til poengscore, og det skilte ikke mer en 2 poeng om et øl.
Tidligere har det vært voldsomme variasjoner i årets juleøltester, som den til Dinside. Bent og Dag Engen og jeg dømte butikklassen den dagen det var store variasjoner. Ølet til CB fikk både topp og bunnkarakter, og mesteparten av ølet fra Hansa var ødelagt. Polklassen var enda verre. Her ble testen gjennomført med Norbryggs dommerskjema, riktig temperaturkontroll og skjenking, smakeglass, etc. Samme prosess med stille smaking, karaktersetting og så diskusjon ble kjørt, og teamene var enige.
Når såpass kompetente smaketeam er enige, og testene er så forskjellige i resultat, tyder det på at det er noe grundig feil et sted. Jeg tror ikke det er smaketeamene siden smakeprosessen er som den er, og jeg tror heller ikke at de store bryggeriene har så varierende produkter (Hansa lo først av oss da de fikk probemstillingen presentert, men har kjørt nøye tester i etterkant). Dinside intervjuet meg om problemet, og det er ille at det faktisk slår til her igjen hos Aftenposten.
Det hele peker i min bok mer og mer mot logistikkleddet, at noe skjer mellom bryggeriet og at produktet kommer ut i butikken. Det er sinnsykt synd at det forårsaker så store variasjoner, nå kan jo ikke folk stole på at ølet smaker som det skal smake lenger. Det er kanskje på tide at bryggeriene tar en liten oppvask med lastebilfolket?
Martin Braathen Røise i Avisen Nordland har laget den beste artikkelen om ølbrygging jeg nok kommer til å se i avisene i min levetid; om hjemmebryggeren Erlann Haldorsen. Erlann lager meget godt øl, og har figurert ofte på pallen i NM i hjemmebrygging. Artikkelen er overraskende nøye (selv om det er noen bittesmå fagfeil, men det er peanuts i forhold til resten). Full applaus!
Endelig er den første norske maltwhiskyen ute! Agder Brenneri destillerte den for minst 3 år siden, og den har lagt på eikefat siden. For at sprit skal kunne kalles whisky må det være basert på byggmalt, gjær og vann og ha lagt på eikefat i minst 3 år.
Det man normalt forbinder med så unge single malts er ofte det som er beregnet på det italienske markedet. Satt på spissen kan man si siden italienerne er glade i grappa, blir ofte disse whiskyene noe som ligner på dette. Men, det er faktisk mulig å få til en ung whisky som ikke er smaker uferdig, rå og er preget av fusel, etc.
Fatlagringen har mye å si – jo mindre fatene er, jo større overflate er i kontakt med volumet inni fatet. Eikepreget kommer mye kjappere, og whiskyen reagerer med luften utenfor raskere. Laphroaig sine Quarter Cask er et godt eksempel på dette, samt de første utgaven av Mackmyra.
Destillasjonsteknisk kan man også gjøre en del. Det jeg har smakt av råsprit som er beregnet på å ha kort fatlagring før distribusjon har vært veldig søtt, med lite tunge oljer, petroleumspreg, etc.
I tillegg er det helt sikkert ting man kan gjøre under selve gjæringen av wash, det er faktisk bare de siste årene man har fått opp øynene for dette – eller hva hvis man bruker andre mesketemperaturer enn normalt for å få ut mer sødme som ikke er gjærbar, etc?
Uansett – nye destillerier har lært seg å bruke triksene for å få til whisky som faktisk er godt balansert og med god kompleksitet til tross for ung alder. Mackmyra er allerede nevnt, Kilchoman er et annet godt eksempel, i tillegg til det Arcus kommer til å komme med i løpet av et års tid. Fatprøvene jeg smakte som var 2 år gamle smakte allerede som en 8-9-årig highland.
Agder Brenneri har lansert en single cask, fat 39 er et gammelt sherryfat. Det betyr 1750 tilgjengelige flasker, vi må jo håpe at det kommer senere utgaver slik at flere får smake. De 4 flaskene jeg fikk tak i ble kjøpt inn av en kamerat på et pol i Grimstad, og det har nok vært lite distribusjon ellers. Hvis du er på utkikk etter noe lettere tilgjengelig, må du nok vente litt til. Jeg er usikker på om Arcus kommer til å lage whisky fast, Lofotr er det lite å se til foreløpig, og Buran er dessverre konkurs (newmaken deres var fantastisk). Skal du ha noe whisky “nærmere heimen” må du enten til Mackmyra, Hveen eller Gotland. Gammelstilla kommer vel også kanskje med noe snart.
Men, hva smaker så Audny? Overraskende søt, en artig smak.
NB, pr 2012-12-03 17:14 er det 51 flasker tilgjengelig i Grimstad!
“Hvor er CC, kan du se det?” spurte den eldre herremannen sin kone. Da de ga opp snudde jeg meg fra småkikkingen i nabohyllen, unnskyldte meg og pekte på kassen med CBs juleøl. “Det er jo så bra ifølge testen i avisen i går”, mente de. Jakten gikk så etter Ringnes Julebokk, men denne ga de også opp å finne. Jeg pekte dem i retning riktig ølkasse.
Dagens ølhundplikt var gjort; godt øl til folket. Takk til VGs juleøltest for at de skaper interesse, så var det bare å håpe at juleølkroken på Steen & Strøm får litt bedre belysning.
Undertegnede har blitt intervjuet av Dinside om lagring av øl. Noen småting er det jo man kunne kommentert, men ellers greit oppsummert forbrukerstoff.
Oslo Amatørbryggerlaug har spleiset på et 60L-bryggeri i kjelleren på Godlia Velhus, og selv om jeg har medlem nesten siden starten er det først nå jeg har fått ut fingeren og fått opplæring i bryggeriet. Første alenebrygg, en Single Malt and Single Hops (SMasH) ble brygget 2012-10-20 med god hjelp av venner og kjente. Bryggeriet er det i alle fall ikke noe feil med, 1. og 3.-plassen på konkurransen på Gamlebyen Sport og Fritid har blitt brygget her. Hva jeg får til, det er jo en helt annen sak.
Utnyttelsen av bryggeriet var mye høyere forventet (opp mot 85%), slik at det som skulle bli et prøvebrygg på rundt 7,5% ble en Imperial IPA-røver på 9,3%. Planen er å se hva som kan gjøres med Maris Otter og New Zealandske humler (Kohatu er egentlig en fruktig Hallertauer), maltmengde og prosess.
Denne batchen ble så splittet i to gjærkar, ett med Dry English Ale WLP007 og ett med Trapist Ale WLP500. Englenderen begynner å bli moden, men jeg gir den noen uker før jeg kjører en objektiv test. Belgieren må selvsagt ligge en del for å få avslepet noe av de litt harde fenolene.
Det blir riktig artig å se hvordan disse utvikler seg framover!