ølhund.no

Gåsa er ett av de nye ølstedene i Tigerstaden som ser ut til å ha fått det til. I en nyoppusset fløy av Mangelsgården er nå krinoliner og sjaketter byttet ut med en god, gammeldags Biergarten, med nok av uteplasser og en ikke altfor lang, men meget spennende ølmeny. Etter å ha åpnet relativt stille og rolig i mai er det nå lang kø for å plass ved utebordene på en god solskinnsdag. Beliggendet er litt avsides i sentrum (noe som også turister jeg snakket med nevnte), men området rundt Hausmannsgate begynner heldigvis å våkne litt.

Foreløpig har de ikke matservering, men det er på trappene – enn så lenge kan man ta med seg medbrakt, en litt omvendt vri på utenlandsk BYOB der man tar med eget drikke på en restaurant, ikke maten. I området rundt er det heldigvis en zilliard små restauranter som har takeaway, så er man sulten, så finnes det løsninger.

Samarbeidet med Baladin har holdt på en stund, noe øllisten bærer preg av. Det er faktisk mulig å kjøpe seg glass av de større og spesielle ølene de har, slik som Luna og Xyauyù. Lørdag var det sjefsbryggeren Paolo Fontana som kom på besøk, på godt italiensk vis hadde han booket flybillett før datoen var spikret, men alt gikk i orden. Tidligere i år har Teo Musso, grunnleggeren av bryggeriet, hatt Norgesturne, men Paolo forklarte og fortalte om ølene vi hadde minst like godt vis.

Normalt vil en restaurant først lage matmenyen og se hva slags drikke som passer til, men denne gangen var det gjort omvendt. Kjøkkensjefene Lars og Even fra St. Lars og The Crossroad Club hadde fått smake ølene, og satte sammen en nordiskinspirert meny som passet til. Menyen i dag ble da øl i kombinasjon med nordisk kjøkken, altså råvarer som man finner i nordisk natur, ikke kjøttkaker i brunsaus. Det å matche mat til såpass spesielle øl som Baladin kan komme trekkende med kan nok allikevel være en utfordring; en utfordring de gjøv på med hodet høyt hevet.

Men, la oss gyve løs på menyen!

Lettgravet villkveite fra Bodø med skogsyre og hyllekapers plukket i slottsparken bak vaktbua åpnet måltidet. Godt at gardisten ikke stoppet Lars, for dette var godt, godt matchet med det litt funky preget av koriander og fenolen i en Isaac. Hylleblomstkapers må jeg forsøke å lage selv, det er visstnok bare å plukke ikke helt utsprungne hylleblomster og legge i saltlake. Engsyre (eller gaukesyre som vi kaller det) har jeg ikke spist på mange år, det blir nok ikke lenge til neste gang.

Svinetunge fylt med gåselever, med søt saus og friske stikkelsbær ga mange artige kontraster med syre, sødme og salt, det litt sprø kjøttet i tungen og den fete gåseleveren passet bra sammen. Birra NazionAle, et helt italiensk øl, ble servert til. Dette passet bra, men noe av hovedutfordringen med øl til mat kommer såvidt fram, humlen og den fete gåseleveren gir en litt melen ettersmak.

Kalveculotte med kantarell, knutekål og beter, dynket i langtidslaget buljong, servert med Nora til. Culotte er den bakerste delen av ytrefileen helt mot mørbradet, denne gangen fra en limousine. Det blir en artig kombinasjon med myrra fra Etiopia, ingefær og sydlandske krydder i Nora kombinert med rotnorske rotgrønnsaker. Kjøttet er veldig mildt og perfekt stekt, Nora ble forsøkt både fra Jeroboam og vanlige flasker, utgaven i jeroboamen var litt rundere.

Endelig tid for litt Terre med ost, det ble en 3 år gammel fjellost fra Hemsegård i Hemsedal, servert på lokal takstein. En av pipene over Gåsa måtte byttes ut, og taksteinen som ble ødelagt under arbeidet fungerer fint som asjetter. Kokken mobbes lett med “har dere ikke tallerkener”, det kommer mange dårlige ordspill med “tak skal du ha, tusen tak” og lignende.  Godt lagret og lett salt ost mot den sherrylignende Terre er en meget god kombinasjon.

Gildet ble avsluttet med tjukkmelkpudding med vårens første multer fra Larviksområdet. Tjukkmelkspudding lages ved at noe av den første melka ei ku melker legges sammen med tettegress over natten. Det blir nesten som panna cotta, bare friskere. Får du tak i tjukkmelk, så prøv! For de som ikke har hagen full av tettegress hender det riktignok at Rørosmeieriet har noe på lager. Super ble servert til, etter min smak er den litt for tørr og  humlet i forhold til de litt bitre multene, men multer er vanskelig. Godt var det uansett.

Alt i alt var dette vellykket geriljakokking, logistikkutfordringer, trang kjøkkenplass og innleide tallerkener og utstyr til tross, det ble et godt måltid med mange gode og spennende retter godt matchet mot godt øl. Det blir nok vanskelig å toppe denne kvelden selv med medbrakt mat på Gåsa, jeg håper matserveren deres kommer snart i gang!